Når noen går bort.

I utgangspunktet burde Second Life representere lek og morro. Jeg har ivertfall lagt vekt på at når jeg logger inn så er det for å kose meg, ha det gøy, oppleve masse nytt og morsomme ting. "Leke" med venner og få nye venner. Etter vert har vi blitt en spleiset vennegjeng som henger sammen i tykt og tynt, som en også møter i real life og utvikler sterke bånd til. Så skjer det, at noen går bort. For et par dager siden mistet ei i gjengen sitt barn og to brødre mistet sin nevø. Det var et ventet dødsfall men en kan aldri forbrede seg på noe så tragisk. Det finnes ikke noe større sorg enn å miste sitt eget barn.Å miste et barn er som å miste en framtid. Maktesløse står vi å ser på, prøver å være til stede for henne og hennes familie, vi er tomme for ord. Vet ikke helt hva vi skal si for å trøste og styrke. Det har vert en tøff tid mens den lille har vert syk, og det kommer en enda tøffere tid med et enormt sorg og savn. Jeg tenker masse på dere og en ting er sikkert, jeg er her, dag og natt for dere. Håper at en dag vil minnene gi dere glede bak sorgen.